Prøverørbehandling (IVF): En oversikt over behandlingen

In vitro fertilisering er en prosess der et egg hentes fra eggstokkene og befruktes med sæd i et laboratorium¹. Embryoet som oppstår, settes deretter tilbake i livmoren for å vokse og utvikle seg¹.

In vitro fertilisering, eller IVF, er en medisinsk prosedyre som innebærer å skape en graviditet utenfor kroppen². Prosessen forener en eggcelle og en sædcelle i et laboratoriemiljø, slik at befruktningen kan skje før det resulterende embryoet plasseres i livmoren^1,2. Denne veiledningen forklarer trinnene i IVF-behandlingen basert på informasjon fra offisielle medisinske kilder.

Hva IVF innebærer

IVF innebærer å befrukte et egg fra en kvinne med en manns sæd i et petriskål i et laboratorium². Denne prosedyren bruker spesielle medisinske teknikker for å hjelpe en kvinne med å bli gravid².

Forberedelser til egguttak

Før eggene hentes ut, klargjøres kvinnens kropp med fertilitetsmedisiner for å øke eggproduksjonen². Disse medisinene får eggstokkene til å produsere flere egg, mens en kvinne normalt bare produserer ett egg i måneden². I noen tilfeller undertrykkes menstruasjonssyklusen med medisiner, og ultralyd brukes for å sjekke utviklingen av eggene mens ytterligere medisiner hjelper dem å modnes¹. Eggene fjernes deretter fra kvinnens kropp gjennom en mindre operasjon som kalles follikkelaspiration².

Egguttak og befruktning

Under egguttaket bruker behandleren ultralydbilder som veiledning for å sette inn en tynn nål gjennom skjeden inn i eggstokken og eggposene². Deretter brukes en sugeinnretning til å trekke ut eggene og væsken fra hver eggpose, én etter én². Eggene blandes så med sæd i noen dager for å muliggjøre befruktning¹. Hvis behandleren mener at sjansen for befruktning er lav, kan sæden injiseres direkte inn i egget ved hjelp av en teknikk som kalles intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (ICSI)². Når egget er befruktet, deler det seg og blir til et embryo². Laboratoriepersonell kontrollerer jevnlig embryoet for å sikre at det vokser som det skal, og innen omtrent fem dager har et normalt embryo flere celler som deler seg aktivt².

Embryooverføring

Embryoer plasseres i livmoren 3 til 5 dager etter egguthenting og befruktning². Prosedyren utføres på legekontoret mens kvinnen er våken². En tynn slange, kalt en kateter, som inneholder embryoene, føres inn i skjeden, gjennom livmorhalsen og opp i livmoren². Vanligvis plasseres ett eller to befruktede egg, kjent som embryoer, i livmoren¹. Det kan plasseres mer enn ett embryo i livmoren samtidig, noe som kan føre til tvillinger, trillinger eller flere².

Etter innsetting av embryoet

Etter at embryoet er plassert i livmoren, kan du bli bedt om å hvile resten av dagen². Kvinner som gjennomgår IVF må ta daglige sprøyter eller piller med hormonet progesteron i 8 til 10 uker etter embryooverføringen². Progesteron er et hormon som produseres naturlig av eggstokkene, og som forbereder livmorslimhinnen slik at et embryo kan feste seg, og hjelper et implantert embryo med å vokse og utvikle seg². Denne hormonstøtten kan fortsette i 8 til 12 uker etter at du har blitt gravid². En graviditetstest tas omtrent 12 til 14 dager etter embryooverføringen for å se om behandlingen har fungert^1,2.

Vanlige spørsmål

Kan IVF bruke donor-egg eller sæd?

Prosedyren kan utføres med egg og sæd fra donorer¹. Donerte egg kan brukes dersom en kvinne ikke produserer egg, eller ikke kan produsere egg².

Hva er intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (ICSI) og når brukes det?

Intracytoplasmisk spermieinjeksjon (ICSI) er en teknikk der sædcellen injiseres direkte inn i eggcellen². Den brukes dersom behandleren mener at sjansen for befruktning er lav².

Hva kan gjøres med embryoer som ikke brukes med en gang?

Ubrukte embryoer kan fryses ned og deretter implanteres eller doneres på et senere tidspunkt².

Er genetisk screening tilgjengelig under IVF?

Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) gir laboratoriepersonell mulighet til å ta en enkelt celle eller noen celler fra hvert embryo 3 til 5 dager etter befruktning, for å undersøke om det foreligger spesifikke genetiske sykdommer².

Som med enhver medisinsk prosedyre er det risiko forbundet med den, så snakk det grundig gjennom med legen din.

Kilder

NHS — NHS
MedlinePlus (NIH) — MedlinePlus (NIH)